Samfunnsinformatikk
... mer enn bare Marx!
Pensum:
Forelesningsnotater
og Internett
Nordmenn
er et av verdens
mest kranglevorne folk, men
paradoksaltnok også et av
verdens mest lettstyrte folk.
Vi skriker og banner - og
når vi har gjort oss ferdige,
går alt som før.
Stø kurs.
- Ingvar Ambjørnsen
IKT er politikk! 
Del
3
Kan IKT være et redskap for demokrati?
Se også forelesning om IT og Arbeidsmiljøloven.
Du har nå sett på det danske demokratiprosjektet, og lest om Zapatistene. Hvilke tanker gjør du deg om det danske forsøket på å få folket i tale, og undertrykte folks bruk av Internett?
Per 11. juni 2004 var det 21 emner som kunne debatteres i det danske demokratiprosjektet. 14 debattforsøk var satt i gang av ulike etater innen stat og kommune. 244 svar var registrert, med følgende tema som de mest populære:
1. Offentlig forvaltning
og demokrati: 87 innlegg
2. Miljø og fysisk planlegging: 80 innlegg
3. Trafikk og transport: 62 innlegg
Alle innlegg så ut til å være lagt inn under fullt navn (jeg sjekket nesten samtlige innlegg), med ett unntak. Dette unntaket var også delvis sensurert pga. språkbruk.
Gå ut igjen på DanmarksDebatten og sjekk alle innleggene, og finn ut
a. Hvor mange debatter
er lagt ut under de ulike tema?
b. Hvor mange har svart på de ulike tema?
c. Hvor mange debatterer under fullt navn?
I Norge har vi ikke noe tilsvarende, men undervisningsminister Clemet sin invitasjon til de norske lærere er noe i samme retning som det danskene har satt i gang. (Alle spor etter de to nettdebattene er fjernet fra nettet, desverre.)
Se forelesningen om IKT og skole (del 2) for nærmere diskusjon av den debatten.
Per 11. juni 2004 var det kommet inn 68 innlegg til Clemet sitt utspill, hvorav 31 hadde svart med fullt navn.
Per 21. august 2004 var fordelingen som følger:
- Antall replikker: 95 replikker fordelt på 10 sider. Noen av replikkene var innlegg som var postet to ganger, eller svar og kommentarer fra samme person.
- Antall innlegg av lærere under fullt navn: 17
- Antall innlegg av lærere uten fullt navn (anonymt, eller kun med fornavn): 43
- Antall innlegg fra andre (elever, organisasjonsledere, etc.) under fullt navn: 9
- Antall innlegg fra andre uten fullt navn (anonymt eller kun med fornavn): 14
Noen av de anonyme innleggene er antatt å være fra lærere ut fra tolkning av innholdet, men det er slett ikke sikkert at så er tilfelle.
Per 2002 var det totalt 107 989 lærere i Norge, fordelt på grunnskole, videregående og høgskole/universitet. (kilde SSB). 66 072 av disse jobbet i grunnskolen, mens 26 671 var i den videregående skole.
I følge Kristin Clemet inviterte hun den 20. april 2004 "alle lærere til en åpen og bred dialog om hva som kjennetegner den gode lærer..." (Kristin Clemet, Lærerdialogen). Den 12. mai samme år åpnet statsråden debatten på nett. Det er ikke alltid lett å vite hvem politikere og byråkrater snakker om når de benytter betegnelsen "lærer". Av og til kan en få inntrykk av at de kun snakker om lærere i grunnskolen, og i noen grad også den videregående skole. Dersom vi antar at Kristin Clemet denne gang faktisk henvendte seg til lærere i både grunnskole, videregående skole og høgere utdanning, så inviterte hun altså 107 989 lærere til å si sin mening. Av disse hadde per 21. august 2004 kun 60 lærere respondert med innlegg på Internett. Om det i tillegg er kommet innspill fra lærere via vanlig post, eller på andre måter, vites ikke.
Kan vi ut fra disse innleggene si noe om lærere som yrkesgruppe og deres ønsker eller meninger om "Den Gode Lærer"? Vitenskapelig sett må svaret bli et klart nei. Ikke bare fordi så få lærere deltar, men også fordi så få innlegg kan verifiseres som lærerinnlegg. Les bladet Utdanning sin artikkel om dialogen.
Den 1. september 2004 skriver statsminister Bondevik et innlegg på debattsiden, uten at det ser ut til i nevneverdig grad å inspirere debattanter til å signere sine innlegg. Per 12. september 2004 var det 107 innlegg, der 12 av dem var kommet etter forrige telling i august. Av disse 12 var 9 fra lærere, hvorav kun 4 hadde signert innleggene. De resterende 5 var anonyme og således kun antatt å stamme fra lærere ut fra innholdet. De tre andre innleggene i denne perioden var ett fra Bondevik, ett fra leder av KS-utdanning og ett fra en anonym pedagogstudent.
Debatten avrundes med nettmøte den 22. november 2004. Jeg skal komme tilbake til dette møtet, men la oss først avslutte "Lærerdialogen".
Per 23. november 2004 var det kommet inn totalt 171 replikker, men flere av disse var samme person som sendte flere ganger eller svarte på andre innlegg. Av disse var, fra forrige telling 12. september 2004, fordelingen som følger:
Lærerer med
fullt navn: 3
Lærere uten fullt navn: 29
Elever med fullt navn: 1 (brukte nick, men registrert med navn)
Elever uten fullt navn: 6
Andre med fullt navn: 2
Andre uten fullt navn: 8
Studenter med fullt navn: 0
Studenter uten fullt navn: 1
Totalt har altså ca. 101 lærere respondert på Clemets
invitasjon til dialog. Vi kan kun si cirka, fordi det er vanskelig å
si helt sikkert om de respondentene jeg har telt som lærer rent
faktisk er det. Av disse 101 var det kun 24 som skrev under med fullt
navn.
Hva er det disse lærerne er redde for?
Salome sier det slik:
"Jeg er helt enig med deg, PG, - og jeg ser fram til den dagen man, uten angst, igjen kan føre en åpen dialog for et bedre samfunn - og ha reell ytringsfrihet i Norge.Jeg bøyer ikke nakken uten grunn. Når man har opplevd trakassering og arbeidsledighet/ utestenging som "straff" for sine meninger er det selvsagt svært vanskelig.....Nå bruker jeg altså en form for anonymiserende "burka"....men hater det, - og jeg er faktisk lærer - en god en!"
Sier dette noe om
Internett som demokratisk verktøy? Eller er det andre faktorer
som spiller inn når så få lærere deltar i debatten,
og i så fall hvilke? Hva tror du?
Hva skal konklusjonen på denne dialogen være? Vitenskapelig
sett har den så og si ingen verdi. Vi er like langt når det
gjelder kunnskap om hva lærere mener om "Den Gode Lærer".
Og hvis Salomes beskrivelse har allmenn gyldighet, hvilke konklusjoner
skal vi da trekke om dagens samfunn?
Den 22. november 2004 inviterer så Kristin Clemet til nettmøte om "Et felles kunnskapsløft". Totalt ble det registrert 51 replikker, men siden statsråden svarte på de enkelte innlegg, og noen debattanter gjentok innlegg, snakker vi her ikke om 51 personer. Av disse innleggene var 13 fra lærere, hvorav 6 under fullt navn. Tre elever og fire fra andre grupper debatterte også under fullt navn.
De av oss som har vært en stund på Internett husker sist staten organiserte websider for å få folk i tale. Disse sidene ble til slutt fjernet etter anmodning av en del av oss, som syntes websider som forega å skulle fremme debatt men aldri ble oppdatert var en forsøpling av nettet. Nå tar altså statsråd Clemet et grep og prøver å gjenskape slike debattsider, og jeg synes det er strålende! Bra jobba Kristin!! MEN kan det brukes til noe? Nytter det? Hvem er målgruppen(e) og hva er hensikten og hva blir resultatet OG hva skal eventuelle konklusjoner brukes til?
Hva mener DU?
Så til bruken av anonyme innlegg. Hva sa de gamle reglene (nettiquette) for diskusjoner på Internett om bruk av navn? Hva synes du om bruk av navn kontra anonyme innlegg? Er anonyme innlegg i samfunnsdebatten et problem, eller spiller det ingen rolle? Eller er det kanskje viktig for samfunnsdebatten at folk kan få være anonym? Tenk på Whistle-Blowers og kritiske ansatte som får sparken. Og bør det ikke være slik at det er argumentet som teller, og ikke personen som fremsetter det? Hva mener DU?
Om det siste spørsmålet kan du lese mer her:
The
Anonymous Fallacy
P.S.
To the Anonymous Fallacy
Response
to the Anonymous Fallacy
On
the Web, anonymity is a friend -- and a foe
Protecting
the right to remain nameless
Protect
rights, not anonymity, on the Net
"Stadig oftere knebles lærere, sykepleiere, barnevernansatte og leger. Noen av dem så effektivt at de trues med oppsigelser dersom de snakker ut om kritikkverdige forhold." Dette skrev redaktør Harald Stanghelle i Aftenpostens nettutgave, 18.august 2004 (nettutgaven finnes ikke, men se referanse her). Må man kanskje se bruken av anonymitet i Lærerdialogen i lys av dette? Er kanskje Internett nettopp et sted der viktige argument kan fremsettes uten at noen mister jobben for sine meninger? Men hva med troverdigheten? Kan man stole på anonyme innlegg? Er knebling av ansatte noe som ikke kan bekjempes åpent av de ansatte og deres organisasjoner, i åpen debatt? Må vi kapitulere for de fascistiske strømningene i denne type ledelsesfilosofi og kun debattere anonymt?
På Utdanningsforbundets diskusjonsforum var det tillat med anonyme innlegg frem til 12. februar 2004. Fra og med denne dato ble det krevd fullt navn på alle innlegg. Utdanning.no hadde krav om registrering av brukere med fullt navn etc., før de fikk legge inn innlegg. Dette kravet ble fjernet med den begrunnelse at "brukerterskelen skulle senkes. Det viser seg at flere nå kaster seg ut i diskusjonene." (Se Redaksjonens svar på mitt innspill). Hva er din mening om dette?
Og selve 1000 kronersspørsmålet: Betyr Internett av 2004 egentlig noe for demokratiet? Har det noensinne vært et viktig verktøy for demokratisk debatt? Kan det bli et demokratisk verktøy og er anonymitet i så fall en betingelse?
Hva mener du?
