Samfunnsinformatikk
... mer enn bare Marx!
Pensum:
Forelesningsnotater
og Internett
IKT er politikk! 
Del 2
Kan IKT være et redskap for demokrati?
Se også forelesningen om Samfunn i Cyberspace.
Her har jeg sakset fra Makt- og demokratiutredningens rapportserie, ISSN 1501-3065, Rapport 7, mai 1999, ISBN 82-92028-07-2: Teknologi, vitenskap og makt, av Kristin Asdal og Sissel Myklebust:
"IKT
og demokrati(42)
I løpet av 1990-tallet har det, særlig i USA, oppstått
en hel litteratur som tar opp internettet ut fra en tese om at det innebærer
en mulighet til å revitalisere demokratiet. En forklaring på
at det stilles så sterke forhåpninger til internett i USA,
henger sammen med at tanken om det direkte demokratiet alltid har stått
sterk der. I tillegg hersker en utbredt skepsis til muligheten av å
kunne påvirke den tradisjonelle politikken. Internett ble trukket
inn i en demokratidebatt som var der på forhånd preget av
en den kommunitaristiske kritikken av det liberale representative systemet."
Forskerne trekker så en sammenligning mellom den gryende politiske interessen for Internett og skiftet av navn på datateknologien:
"I forbindelse med denne nye politiske interessen for internett ble ”informasjonsteknologi” (IT) erstattet med det nye honnørordet ”informasjons- og kommunikasjonsteknologi” (IKT)."
I USA er det særlig Bill Clinton og Al Gore som i sin tid stod for en politikk der Internett skulle ut til de brede lag av befolkningen. Kristin Asdal og Sissel Myklebust sier det slik i sin utredning:
"I september 1993 kastet president Bill Clinton og visepresident Al Gore seg på informasjonsbølgen. Hensikten var å styrke et demokrati som var truet gjennom politisk apati og lav valgdeltakelse. Satsingen var i utgangspunktet basert på en ovenfra og ned-modell for informasjonsspredning. Etter hvert ble det imidlertid klart at om den nye satsingen skulle framstå som noe annet enn en effektiv spredning av valgkampmateriell, måtte også borgerne få mulighet til å delta i en form for kommunikasjon. Den viktigste implikasjonen besto i at det ble etablert en elektronisk postforbindelse direkte til presidenten (president@whitehouse.com). Hver dag strømmer mengder av e-post til Det hvite hus. En elektronisk versjon av demokratisk deltakelse var etablert.
Denne sammenkoplingen av teknologi og politikk reiser en rekke spørsmål. For det første er det klart at Presidenten personlig sjelden leser slike beskjeder. Flere ledd av assistenter og filtre står imellom. Det er innført teknologiske løsninger for å sile ut ”flaming” (usømmelig opptreden, utskjelling, sjikaner og trussler). Det er også lagt betydelig arbeid i å sortere innkomne beskjeder etter mer politiske kriterier. I tillegg jobbes det på spreng ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) for å utvikle ”intelligente” krypteringsprogrammer som kan dekode innholdet i de innkomne meldingene, for så automatisk å svare eller henvise til regler og paragrafer. I så fall vil man som engasjert borger være interaktiv med en maskin.(43)"
Tenk over scenarioet som illustreres over. Som samfunnsengasjert borger når du ikke politikerne, eller statsministeren, men kun en stor server. Hva tror du om dette?
La oss så se litt på Internett som demokratisk verktøy. I følge utredningen dannet det seg i begynnelsen av nitt-tallet "en nærmest mytisk forestilling om at internett var et eksempel på et godt fungerende direkte demokrati der det frie ordet hersket.(44) Reguleringen av uønskede handlinger ble foretatt etter et sett med normer som brukerne selv hadde utviklet, Netiquette. Sanksjoner overfor aktører som brøt denne, ble foretatt ved selvjustis. Etter 1993 har internett blitt kommersialisert. Spørsmålet i dag er om det er i ferd med primært å bli et medium for salg av varer, tjenester og underholdningsprodukter eller om det vil kunne fungere som et kritisk offentlig rom for store brukergrupper."
Hva mener du?
Se også det danske demokratiprosjektet: Om prosjektet (Digi.no) og DanmarksDebatten.
OG les om Zapatistene i Mexico som i januar 1994 gjorde opprør mot sentralregjeringen. Hvorfor det?, spør du kanskje. Svaret gis av Harry Cleaver, Ph.D. - Associate Professor ved University of Texas, Austin: "The international circulation through the Net of the struggles of the Zapatistas in Chiapas, Mexico has become one of the most successful examples of the use of computer communications by grassroots social movements."
Zapatistas
in Cyberspace
imcChiapas
Ta også en titt på Indymedia.com som er et uavhengig mediesenter på nett. I følge dem selv er de: "...a network of collectively run media outlets for the creation of radical, accurate, and passionate tellings of the truth. We work out of a love and inspiration for people who continue to work for a better world, despite corporate media's distortions and unwillingness to cover the efforts to free humanity." Mer om denne type media hos The Register "Click here for the real news".
Og så må vi selvsagt få med oss EFF og EFN.
Med slike websider
kan det vel ikke være tvil om at Internett er demokratifremmende?
