Rett og samfunn. Juridisk metode (4 vt)
Kunnskap om generelle trekk ved juridisk metode, om ulike måtar å sjå retten og samfunnet på, og om diskusjonen om forholdet mellom rett, tvang, moral og politikk.


Statsrett (7 vt)
Faget behandler de grunnleggende norske rettsreglene om staten og dens virksomhet - internt, overfor utenverdenen og overfor borgerne. Disse reglene
konstituerer de sentrale statsorganene og deres kompetanse. Det stiller også opp grenser for denne kompetansen.

Faget er sentralt for å belyse forholdet mellom politisk handlefrihet og rettslige grenser for denne handlefriheten, og dermed også for å belyse forholdet
mellom jus og politikk.

Det kreves kjennskap til norsk forfatningshistorie fra 1814 og av hvordan viktige konstitusjonelle prinsipper kommer til uttrykk i Norges konstitusjon. Det kreves videre kjennskap til rettskildene i statsforfatningsretten og til reglene om forfatningsendringer.

Det kreves grundig kjennskap til reglene om statsterritoriet. Dette emnet har nær sammenheng med alminnelig folkerett og med EØS-rett, som det kreves kjennskap til. Det kreves grundig kjennskap til reglene om de sentrale statsorganenes organisering, saksbehandling og kompetanse.

Det kreves videre grundig kjennskap til systemet for vern av menneskerettigheter etter grunnloven og etter internasjonale konvensjoner.

Det kreves grundig kjennskap til forholdet mellom nasjonalt og internasjonalt rettighetsvern, og til vernet etter grunnlovens §§ 96, 97, 99,100, 105c, og etter artiklene 6 og 10, jf. artikkel 1 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Det kreves grundig kjennskap til domstolskontrollen med formelle lover, og kjennskap til domstolskontrollen med forvaltningsvedtak. Det kreves kjennskap til det konstitusjonelle ansvaret.


Forvaltningsrett (7 vt)
Forvaltningsrett er rettsreglene om organisering, ansvarsforhold og beslutningsmyndighet i den offentlige forvaltning, og om borgernes rettigheter og plikter i forhold til denne. Med offentlig forvaltning menes her statlige og kommunale organer som treffer beslutninger på vegne av det offentlige om rettigheter eller plikter for borgeren, eller om statens eller kommunens egen virksomhet. Dette kan være kollegiale organer, som kommunestyre, fylkesskolestyre eller Det akademiske kollegium ved Universitetet i Bergen, eller administrative organer som rådmannen, fylkesmannen og departementene. Stortinget og domstolene er derimot ikke en del av forvaltningen.

Tema for universitetsfaget forvaltningsrett er de generelle reglene som gjelder for hele den offentlige forvaltningen eller de største eller mest sentrale delene av denne - det som også kalles alminnelig forvaltningsrett.

Det kreves grundig kjennskap til:

Reglene om forvaltningens saksbehandling, i første rekke bestemmelsene i Forvaltningsloven:
- Kravet om rettssikkerhet for borgerne i forhold til forvaltningen.
- Forvaltningslovens ramme og systematikk
- Inhabilitet
- Varsel, innsyn og kontradiksjon
- Avgjørelsens grunnlag, form og begrunnelse
- Klage over forvaltningsvedtak

Reglene om grunnlaget for forvaltningsorganers kompetanse:
- Kravene til det rettslige hjemmelsgrunnlaget for forvaltningens avgjørelser og faktiske handlinger
- Myndighetsfordeling og kompetanseforhold innenfor forvaltningen, herunder reglene om delegasjon av forvaltningsmyndighet
- Folkerettslige forpliktelser som setter skranker for utøving av forvaltningsmyndighet

De rettslige kravene til utøvelsen av forvaltningsskjønnet ("forvaltningens frie skjønn"):
- Rettslige skranker for og krav til forvaltningens skjønnsutøving i spørsmål som ikke er rettslig normert.

Reglene om omgjøring av forvaltningsvedtak:
- Hvor bundet er forvaltningen av tidligere avgjørelser?
- I hvilken utstrekning er private parter vernet mot at forvaltningen omgjør et tidligere vedtak til deres skade?

Uttalelser, tilsagn, avtaler og vilkår i forvaltningsretten:
- I hvilken utstrekning og eventuelt på hvilken måte kan forvaltningsorganer bli bundet av egne eller andre organers uttalelser eller tilsagn før formelt vedtak er truffet.
- Kan forvaltningsorganer binde fremtidig avgjørelsesmyndighet ved avtale med private parter?
- I hvilken utstrekning kan forvaltningsorganer sette som vilkår for et vedtak til gunst for en part at denne gir en eller annen form for motytelse, eventuelt lover å opptre på en bestemt måte?

Rekkevidden og anvendelsen av forvaltningsrettslige regler ved offentlige serviceytelser, salg og anskaffelse
- Hvilke virkemidler kan forvaltningen ta i bruk for å håndheve forvaltningsvedtak?

Videre kreves det kjennskap til:
Reglene om når forvaltningsvedtak er ugyldig og om de rettslige konsekvenser av dette

Reglene om kontroll og overprøving av forvaltningsvedtak
- Forvaltningsmessig kontroll med forvaltningens virksomhet.
- Domstolskontroll med forvaltningens avgjørelser


Kommunalrett (2 vt)
Kommunalrettsfaget til offentlleg rett grunnfag tek sikte på å gje grunnleggjande innføring i rettsreglane om det kommunale sjølvstyret. Faget skal gje
kunnskap om:
- grunnlaget for kommunal og fylkeskommunal organisering
_ reglane om fordelinga av kompetanse mellom folkevalde organ i kommunar og
fylkeskommunar.
- reglane om sakshandsaminga i folkevalde organ
- reglane om administrasjonssjefen sine funksjonar
- det økonomiske grunnlaget for verksemda i kommunar og fylkeskommunar
- hovuddraga i tilhøvet mellom kommunelova og særlovane
- hovuddraga i reglane om planlegging og regulering av bruk av fast eigedom
- hovuddraga i reglane om kommunalt og fylkeskommunalt sosial- og helsevesen
- hovuddraga i reglane om skulevesenet
- hovudprinsippa om statleg kontroll med kommunale og fylkeskommunale vedtak

Målgruppe:
Offentleg rett grunnfag og mellomfag legg særleg vinn på å gi studentar med bakgrunn i samfunnsfag orientering og innsyn i dei rettsreglane som gjeld den offentlege forvaltninga. Faget er heimla i "Forskrift for studier og grader ved Det juridiske fakultet". Det krevst ei viss mogning hos studentane for at dei skal få tak på dei juridiske argumentasjonsmønstra. Ein tilrår difor ikkje at offentleg rett grunnfag blir teke som første universitetsfag.