Kan Microsoft foreta razzia?

Kan Microsoft foreta husundersøkelser?

I nettutgaven av Computer World, onsdag 27.januar 1999, står en artikkel fra fredag 22.januar s.å. med overskriften Fullt ut lovlig, der det står i beskrivelsen av artikkelen at "Husundersøkelser, anmeldelser og razzia. Microsoft lar ingen midler være uprøvd når det gjelder å sette en stopper for piratkopiering av programvare."

Artikkelen nevner at BSA (Business Software Alliance) i sin kamp mot piratkopiering ønsker seg hjemmel til å foreta husundersøkelser. Deretter siteres den norske sjefen for Microsoft, Ole M. Settevik, som i artikkelen bl.a. uttaler "- Jeg stiller meg bak den jobben BSA Norge gjør, og en åpning i lovverket gir adgang til å utføre husundersøkelser. "

Noen nærmere henvisning til hvilken åpning i lovverket som gir BSA fritt spillerom for sine drømmer forekommer ikke, noe som er svært beklagelig siden det sikkert er flere fagfolk enn meg som gjerne skulle ha visst hva slags åpning det her var snakk om og hvor i lovverket den lå. Men når Computerworld ikke vil avklare det får en prøve å finne ut av det på egen hånd.

La oss se litt nærmere på begrepene Husundersøkelser, anmeldelser og razzia. At Microsoft via BSA eller på egenhånd kan gå til anmeldelse av enkeltpersoner eller virksomheter som bryter lisensbestemmelsene er hevet over tvil. Programvare omfattes av Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. og lovens §§39g - 39i omhandler datamaskinprogrammer. Lovens §12 avgrenser retten til kopiering til eget bruk. Det oppsiktsvekkende i denne artikkelen er antydningen om at Microsoft kan benytte seg av husundersøkelse og razzia.

Bruk av husundersøkelser reguleres allerede i Grunnlovens § 102, der det fastslås at "Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde" At piratkopiering av programvare er å regne som et kriminelt tilfelle er klart etter lov om opphavsrett. La oss så se på den loven som regulerer adgangen til bruk av husundersøkelser, nemlig Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven). Dennes Kap.15 tar for seg bruken av slike tvangsmidler. Straffeprosessloven slår fast at beslutning om husundersøkelse eller razzia skal foretas enten av retten eller av påtalemyndighet. Ingen steder ligger det en hentydning til at andre enn disse kan beslutte og foreta slike tvangstiltak. Loven regner opp følgende som defineres som å ha påtalemyndighet:

1) riksadvokaten og den assisterende riksadvokaten,
2) statsadvokatene, statsadvokatfullmektigene og hjelpestatsadvokatene,
3) politimestrene, visepolitimestrene, overvåkingssjefen, politiinspektørene, politiadvokatene, politiadjutantene, og politifullmektigene for så vidt de har juridis embetseksamen og gjør tjeneste i embete eller stilling som er tillagt påtalemyndighet,
4) lensmennene.

Selv om det antakelig ville ha vært en oppfyllelse av BSA og Microsoft sine inderligste drømmer, finnes her ikke et punkt 5 som gir de to ovennevnte påtalemyndighet. Der ligger heller ingen forskrifter til loven som gir en slik "åpning" som det sjefen for Microsoft Norge nevner. Er det da nye endringer av Straffeprosessloven på gang? Med bevende hjerte iler man til ODIN, statens felles informasjonstjener. Kan der ligge noe der? Men nei. Mangt og mye har Det Norske Kongelige Justis- og Politidepartement gitt ut, men noen endringer av Straffeprosesslovens Kap. 15 finnes ikke. Også Forvaltningsloven regulerer bruken av husundersøkelse i sin §15, 1.ledd. De som her har adgang til dette er forvaltningsorgan, definert i Forv.l. §1. Microsoft og BSA har ingen delegert lovgivningsmyndighet eller annen rett til å fastsette rettigheter og plikter for den enkelte borger, eller en ubestemt krets av borgere. Den eneste retten de har er å fastsette kontraktsregler for de borgere eller virksomheter som kjøper programvare hos Microsoft. En slik rett gjør ikke Microsoft eller BSA til et forvaltningsorgan.

Nåvel, men hva så med den kontrakt den enkelte bruker eller institusjon har inngått med Microsoft? Ligger der noen hjemmel til husundersøkelse eller razzia? Microsoft behandler dette i sin hovedavtale, henholdsvis Select 3.0 og Select 4.0, og fastsetter følgende:

"Select 3.0 - Punkt 5.b.
Revisjonsrettigheter: .......Microsoft forbeholder seg retten til å kontrollere hver Select-
Kunde og hver av Hovedkundens Affilierte Selskaper i løpet av Hovedavtaleperioden, og ytterligere ett (1) år etter Hovedavtalens opphør, under den forutsetning at slike kontroller utføres i vanlig arbeidstid og på en slik måte at de ikke har noen urimelig innvirkning på driften av foretaket til Select-Kunden og Hovedavtalens Affilierte Selskaper."

"Select 4.0 -Punkt 10.b.
Revisjonsrettigheter:...........MS hovedselskap og MS Registreringsselskap forbeholder seg retten til å revidere den Registrerte Kunde og Hovedkundes Affilierte Selskap i løpet av den periode Hovedavtalen er i kraft og i en periode på et (1) år deretter, forutsatt at slik(e) revisjon(er) foretas i normal arbeidstid og på en slik måte at den ikke unødvendig forstyrrer virksomheten hos den Registrerte Kunde eller Hovedkundens Affilierte Selskap."

En virksomhet eller enkeltbruker som har underskrevet denne avtalen er følgelig forpliktet til å la Microsoft få foreta en revisjon av lisensbruken på Microsoft sin programvare. Men avtalen legger opp til at dette skal gjøres i samarbeid med kunden, jfr. "...foretas i normal arbeidstid og på en slik måte at den ikke unødvendig forstyrrer virksomheten hos den Registrerte Kunde eller Hovedkundens Affilierte Selskap." Husundersøkelse og razzia er to begrep som normalt er knyttet til situasjoner der samarbeidsviljen er nokså dårlig. Ut fra avtalen må vi kunne anta at en kunde har anledning til å avvise en revisjon dersom Microsoft ønsker å gjøre den utenfor ordinær arbeidstid eller dersom den unødig forstyrrer virksomheten, men da må kunden i samarbeid med Microsoft finne en anledning til å gjennomføre revisjonen på et bedre tidspunkt. Dersom en SELECT kunde nekter Microsoft å foreta en revisjon i det hele tatt vil det være et klart kontraktbrudd, men det gir likevel ikke Microsoft anledning til å foreta en razzia eller en husundersøkelse.

I flere artikler på nettet, bla. i Nettavisen og IT-kanalen, benytter BSA (eller den enkelte journalist) seg av begrepet "Sivil husundersøkelse", men et slikt begrep finnes der ingen støtte for i lovverket. Eller gjør det kanskje det? Kan begrepet "sivil husundersøkelse" muligens knyttes til reglene for det som kalles "Privat rettshåndhevelse"?

Privat rettshåndhevelse er regler som kommer til anvendelse i de tilfeller der Straffeprosessloven gir privatpersoner en viss rett til å ta i bruk tvangsmidler, herunder ransakelse og beslag. Men denne retten er sterkt begrenset. Straffeprosessloven § 178, 2.ledd gir private rett til å foreta ransakelse og beslag kun for å avdekke ting "som den pågrepne kan bruke til vold eller til å unnvike". Videre kan en privatperson ta beslag "når den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor", jfr. Strpl. § 206, 1.ledd. Men da kan kun de ting som den mistenkte har direkte tilgjengelig, for eksempel i hånden, beslaglegges.

Ut fra dette må det være klart at Microsoft, eller BSA, heller ikke i reglene for den private rettshåndhevelse kan finne støtte for sin påstand om at det finnes hjemmel for det de kaller sivil husundersøkelse. Det eneste måtte vel være dersom en representant for BSA støtte på en IT-ansvarlig med armene fulle av Microsoftprogramvare merket "Ulisensiert" eller "Piratkopiert", og denne så la på flukt. Er det kanskje en slik situasjon Ole M. Settevik tenker på?

I de samme artikler nevnes det at man har gått og vil gå "rettens vei" for å få gjennomført en husundersøkelse. Det siste er jo ikke spesielt oppsiktsvekkende. Har Microsoft mistanke om at kunden benytter piratkopier av Microsoftprogram, kan de selvsagt anmelde kunden for mulige brudd på Åndsverkloven og la påtalemyndigheten utføre en ransaking av kundens bolig eller virksomhet, samt ta beslag i eventuell piratkopiert programvare. Men ikke under noen omstendighet kan Microsoft eller BSA på egen hånd ta i bruk denne type tvangsmidler.

Ut fra dette blir Computerworld sin bruk av overskriften "Fullt ut lovlig" og Ole M. Setteviks uttalelse om at ",.... og en åpning i lovverket gir adgang til å utføre husundersøkelser. " direkte feil.

Hvordan skal vi så tolke CWs artikkel, og for den del de andre artiklene i Nettavisen og IT-kanalen? Er det virkelig slik at BSA og MS tror de har adgang til på egenhånd å foreta razzia? Eller er det avisene som tror det? Personlig har jeg en mistanke om at BSA og MS ønsker å øke oppmerksomheten rundt problemet med piratkopier ved å velge en stil som minner om NRK sine lisenspåminninger, der du også kan få inntrykk av at NRKs kontrollører har politimyndighet. Dette passer selvsagt journalistene svært godt, fordi avisene da kan legge opp til tilsynelatende "sensasjoner".

I virkeligheten er det som fremstilles i Computerworld en "Ikke-nyhet", siden det altså ikke er noe nytt i at et selskap kan gå til anmeldelse av personer eller virksomheter de mistenker for lovbrudd og derigjennom frembringe en husundersøkelse med påfølgende beslag.

Men skulle MS eller BSA tropper opp på uanmeldt razzia hjemme hos meg, uten å være i følge med påtalemyndighet, vil de høflig men bestemt bli avvist.

(Første gang publisert på KVASIR-27.01.99, deretter redigert 1.mai 2003 for publisering i "DATA-EDB-IT-IKT Smått og stort om informasjonsteknologi" ISBN 82-7569-061-7, HiNe`s skriftserie Nr. 53, (2003), og deretter redigert for ny nettutleggelse som pensumartikkel på webområdet for Samfunnsinformatikk ved HiNe i 2003. Siste gang redigert oktober 2005.)

Kilder:

*Computer Worlds nettutgave 27. januar 1999
*Nettavisen og IT-kanalen fra samme periode (Artiklene er ikke lenger på nett. Lenker her til lagrede kopier. IT-kanalen eksisterer ikke lenger)
*SELECT 3.0 og 4.0 (Denne avtalen er ikke lenger i bruk. Microsoft har nå ulike lisenstyper , blant annet beregnet på akademia)
*Lovdata på nett (http://www.lovdata.no)
*Politirett, av Ragnar L. Auglend m. fl., ad Notam Gyldendal 1998
*Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett ( UiOs Dokumentasjonsprosjekt )

Annet materiale fra Godejord ang. juridiske tema:

*Kan arbeidsgiver lese ansattes e-post? (forelesningsartikkel i Samfunnsinformatikk)
*Lenkesamling om opphavsrett og rett til domenenavn