Samfunnsinformatikk
... mer enn bare Marx!
Pensum:
Forelesningsnotater
og
Internett
IKT og skole
IKT og læring
Rana Blad referert
den 25. mai 2004, fra PILOT-prosjektet og uttalelser om at dette prosjektet
viser at IKT fører til økt læring.
Men er det egentlig det PILOT-prosjektet viser? Jeg mener vi ikke har
noe vitenskapelig belegg for å påstå dette, selv etter
PILOT-prosjektet. Det store problemet med PILOT, og andre slike forskningsprosjekt,
er at når en større mengde ressurser og entusiastiske forskere
kobles til skoler, så er det ikke uvanlig at hele læringsmiljøet
blir smittet av denne entusiasmen. Jeg vil påstå at det fortsatt
er slik at vi ikke vet om det er IKT-bruken i seg selv, eller om det er
lærerens evne til å skape et godt læringsmiljø,
samt dennes fagkunnskaper, som rent faktisk fører til læring.
Opp gjennom de årene
som har gått fra midten av nittitallet da interessen rundt bruk
av IKT virkelig skjøt fart, har det kommet en rekke optimistiske
uttalelser fra både forskere og skolefolk.
I følge Olav Erstad, en av forskerne tilknyttet ITU, så har
noen av de studier som er gjort på kartlegging av IKT som verktøy
for læring vist at bruk av teknologi gir økt frihet og større
muligheter for fleksibilitet, samarbeid og tilpasning til det individuelle
behov. I følge Erstad er det også slik at når man får
mulighet til å jobbe på ulike måter og med forskjellige
teknologiske hjelpemidler oppleves dette som positivt av både elever
og lærere. (Teknologibasert læringsmiljø
og mediepedagogiske utfordringer, 1999)
IKT sin betydning for det individuelle behov blir også understreket
av et forsøk på Volla skole, der man mente å observere
at IKT fremmet fleksibilitet/differensiering som var til nytte både
for sterke og svake elever. Man mente at bruk av IKT var særlig
gunstig for de 'svake elever' som fikk følelsen av at skolen også
angikk dem og dermed ikke så lett resignerte (Granhaug
1997b).
Det å få elever til å engasjere seg i en læringssituasjon
er også utgangspunktet for den amerikanske læringsforskeren
Seymour Papert som hevder at IKT fører til at elevene kan ”lære
ved å gjøre” (”learning by doing”) og dermed ta kontroll
over sin egen læringsprosess. Og i følge Telenor sin FoU
Rapport Nr. 30, fra 1998 ”I retning av en mer fleksibel skole Suksesskriterier
for IKT-bruk i skolen”, er tendensen at IKT-bruk gir økt læringsglede
som grunnlag for økt læringsutbytte.
Som vi ser var optimismen og troen på IKT som læringsverktøy
stor.
Men er det ikke noen
begrep og uttrykk som går igjen som en rød tråd i disse
utsagnene? Etter min mening ser vi at fellesnevneren for alle disse utsagnene
er uttrykk av typen ”økt frihet”, ”fleksibilitet”, ”samarbeid”,
”tilpasning”, ”differensiering” og ”kontroll over egen læringsprosess”.
En slik kontroll over sin egen læring krever jo økt aktivitet
fra elevene, sammenlignet med tradisjonell pedagogikk.
Rune Krumsvik, en av forskerne tilknyttet PILOT, uttalte i bladet Utdanning
at: ”Det har dermed vakse fram ei erkjenning av at skulane sin prosjektberedskap
og den sosiale konteksten formar bruken av teknologien, og dersom dette
skjer i det tradisjonelle klasserommet, har IKT ein høgst diskutabel
verdi for elevane sin læringsprosess.” (Utdanning
Nr. 7 – 12.mars 2004)
Fra mitt eget pågående forskningsarbeid om IKT og motivasjon
for læring, er det tre linjer som så langt tydelig avtegner
seg:
1. Lærerens
aksept av, og bruk av, IKT i undervisningen ser ikke ut til å ha
noen sammenheng med elevens egne synspunkter på om IKT har noen
betydning for dennes læring. Imidlertid ser det ut til at lærere
med god kunnskap om hvordan man effektivt kan søke på Internet,
og som lærer sine elever dette, har en noe færre andel elever
som gir opp bruken av Internet og heller går på biblioteket.
2. Det er en ganske jevn fordeling mellom de elever som mener at IKT fører
til at de lærer mer og lettere, og at dette skaper god variasjon
i undervisningen og de som mener at dette riktignok skaper variasjon men
gjør ingen ting for elevens læring.
3. Elevens valg av IKT som verktøy ser ut til å ha sammenheng
med den enkelte elevs egen, individuelle, vei til læring. Elever
som foretrekker å samarbeide med andre for å løse en
oppgave, velger biblioteket og diskusjonen med sine medelever som sitt
fremste verktøy og datamaskinen kun som "skrivemaskin"
når oppgavebesvarelsen skal ferdigstilles. Elever som lærer
best når de får jobbe alene velger derimot IKT, blant annet
i form av Internet, som sitt fremste verktøy når en oppgave
skal løses. Det betyr ikke at de ikke kommuniserer med andre. Tvert
i mot. Men de velger å kun gå i dialog med læreren,
mens de mer gruppeorienterte går primært i dialog med sine
medelever.
Det er for tidlig å trekke noen konklusjon enda, men et av mine
utgangspunkt for prosjektet var spørsmålet om hva som skjer
dersom vi tar vekk medbestemmelsen, variasjonen og den problemorienterte
undervisningen, og bare sitter igjen med datamaskinene? Eller om vi tar
vekk datamaskintilgangen i et klasserom fylt med de nevnte idealer? Med
andre ord: Er det slik at IKT-bruken i seg selv fører til økt
læring og bedre karakterer, eller er det læreren som er den
utløsende faktor?
Tidligere forskningsprosjekt nasjonalt og internasjonalt har konkludert
med at den viktigste faktor for god læring, i tillegg til lærerens
faglige kunnskaper, er lærerens evne til å skape et godt læringsmiljø.
(Johannessen, Harkin og Mikalsen:Constructs Used by
17-19 Year Old Students in Northern Europe When Informally Evaluating
their Teachers, European Educational Research Journal, Volume 1, Number
3, 2002)
Kanskje tyder slike resultater at vi må se mindre på datamaskinen og Internett, og mer på lærerens kunnskaper og evner i de fag som det skal undervises i, samt kunnskap og evner i det å undervise.
Dette betyr ikke at IKT i skolen er bortkastet, eller at det ikke kan føre til læring i visse tilfeller. Men er det en primær variabel for økt læring? Det vet vi etter min mening stadig ingen ting om.
--------------------
Vi skal ikke si noe mer om IKT og skole i denne e-boka. Videoforelesninger og aktuelle lenker ligger nå i Moodleklasserommet deres.
07.10.2006
PAG
