|
Pensum:
|
Teknologisk utvikling og IT Det er ikke til å komme forbi at når vi skal se på utviklingen innenfor IT-teknologi, må vi dvele bitte litt ved utviklingen av teknologi generelt. Og da kommer vi heller ikke utenom de filosofiske aspekter, og ja … Marx også. Så la meg få fortelle en liten historie. Informasjonsteknologi og filosofi Stikkord: Teknologisk determinisme, kapitalkrefter, entreprenører, miljø og omgivelser, IT i sammenheng med annen teknologisk utvikling. Det var en helt vanlig kveld på vertshuset Den Halte Hest, et sted i verden. Lystig sang, summing av ulike samtaler og høye brøl på mer øl skar gjennom en tykk skodde av tobakksrøyk. Ved et hjørnebord satt tre menn i ivrig diskusjon. Herrene bar navnene Marx, Schumpeter og Weber. ”Kapitalen”, sa Marx og svingte ølseidelen så skummet sprutet over de to andre. ”Det er kapitalen som styrer alt! Hadde det ikke vært for disse helvetes industrieierne og deres umettelige appetitt etter profitt, så hadde vi ikke hatt en slik helsikes teknologisk utvikling som bare kjører frem over alt og alle!” ”For noe tøv!” utbrøt Schumpeter. ”Du skal nå alltid mase om denne kapitalen! Det eneste som kan få i gang en teknologisk utvikling, er at samfunnet har entreprenører! Folk som har ideer og som er villig til å satse på nye ting. Disse kapitalistene dine er da ofte både konservative og forsiktige.” Marx stirret olmt på Schumpeter. ”Å neijassåja!” brølte han så skjegget ristet. ”Disse entreprenørene din hadde ikke vært verdt fem øre, hvis ikke disse feite industriherrene var så oppsatt på å utkonkurrere hverandre! Og hvorfor vil de utkonkurrere hver andre? Kan du si meg det?” ”Eh…” begynte Schumpeter, men ble avbrutt av Marx, som tordnet videre: ”Fordi de vil tjene penger! MYE penger! PROFITT!!” Marx slo neven i bordet så ølseidlene hoppet. ”Dere tar feil begge to”, kom det stille fra Weber. De to andre stirret forbauset på ham. ”Det er samfunnets som miljø og de holdninger som er representert, som er det avgjørende.”, sa Weber. ”I vårt protestantiske samfunn er det å jobbe frem nye teknologi i sitt ansikts sved et viktig mål. Ta for eksempel Amerika..” Her ble han avbrutt av et kraftig brøl fra Marx. ”AMERIKA! Hva i helsike skal du med det kapitalistiske uvesenet!?” ”Individet”, sa Weber. ”Troen på at individet teller og kan lykkes på egenhånd.” ”Nei vet du hva!” knurret Marx. ”Har du ikke hørt om slakting av indianere? Undertrykkelse av fargede? Hva i helsike har disse individene å si i det samfunnet?” Weber tok en slurk av ølet og nikket. ”Jo da. Det sant nok. For å kunne bli en faktor i den teknologiske utviklingen må du være anglesaksisk protestant. Men i motsetning til mange andre samfunn, vil dine meninger og ideer telle. Det er positivt å komme med nye ideer. Du skal tro at du er noe.” ”Jammen”, avbrøt Schumpeter, ”protestantismen la jo vekt på askese og nøysomhet. Kapitalismen legger jo vekt på det å forbruke, øke den enkeltes konsum. Hva er sammenhengen?” ”Jo”, sa Weber og tok en slurk av ølet, ”sammenhengen er at teknologien fører til endringer i folks normer og verdier. Det passet bra med protestantismens tanker om at en måtte arbeide pliktoppfyllende, slik at fabrikkeierne fikk folk til å jobbe for seg. Men nå er det viktig å få folks bevissthet over på økt konsum, noe som igjen fører til økt produksjon. Altså den kultur vi omgir oss med påvirker utviklingen av teknologi, samtidig som utviklingen av teknologi påvirker vår kultur.” ”Ja nemlig!”, kom det rasende fra Marx. ”PROFITT! Enkelt og greit! Ingen profitt ingen utvikling! Basta! Utvikling er blitt helt nødvendig for å få profitt og profitt er nødvendig for å få til en teknologisk utvikling!” Schumpeter sukket svakt, ”jo da for så vidt. Der kan jeg være enig med deg Marx. For første gang i historien er utvikling en nødvendig del av vårt økonomiske system. Men vi kan ikke entydig si hva som fører til utvikling, det er ikke kalkulerbart på forhånd” Marx nikket. ”Og den teknologiske utvikling er ikke uavvendelig heller, det bare virker sånn.” ”Ja”, brøt Weber inn, ”der kan oppstå endringer i folks holdninger som kan bremse utviklingen, eller styre den inn på en annen og hittil ukjent kurs.” ”Mine herrer”, lød plutselig en stemme like ved. Marx, Schumpeter og Weber kikket seg forundret rundt. Like ved dem stod en mann og smilte svakt. ”Mitt navn er Postman. Neil Postman.” Aksenten var umiskjennelig amerikansk og Marx knurret stille. ”Jeg kunne ikke unngå å høre hva dere pratet om” fortsatte Postman. ”Jeg er helt enig med deg Weber. Vår kultur endrer seg med utviklingen av ny teknologi. Bare se på Gutenberg! Uten trykkekunsten ville Luther aldri ha fått gitt ut sin folkebibel og vi ville fortsatt være katolske alle mann! Men vi må ikke glemme det kanskje viktigste med ny teknologi, nemlig at vi får tapere og vinnere!” ”Til å være amerikaner er du jammen ganske gløgg”, brøt Marx inn, ”Skal det være en øl?” Og mens tobakksrøyken tetner ytterligere i lokalet fortsetter diskusjonen, og den vil aldri stoppe……..
|
