Samfunnsinformatikk
... mer enn bare Marx!

Del 1

Pensum:

Forelesningsnotater

Lundkommisjonen

IT og etterretning

1. Etterretning, nasjonal sikkerhet og loven

I Norge har vi tre organ som bedriver ulike typer av etterretning. Det er:

1. Politiets Sikkerhetstjeneste
2. Forsvarets etterretningstjeneste
3. Forsvarets sikkerhetstjeneste.

I tillegg har vi Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, men dette organet har oppgaver rettet mot informasjonssikkerhet og ikke etterretning. Men vi skal likevel se at her ligger en mulighet for overvåking, blant annet av egne borgere i instruksen for dette organet.

De som kjennetegner en etterretningstjeneste er at den er rettet mot en ytre trussel. Oppgavene går ut på å fremskaffe, vurdere og presentere aktuelle opplysninger om fremmede makter som kan utgjøre en militær trussel mot Norge. Opplysningene skal gi grunnlag for beslutninger som kan sikre at landets forsvar og beredskapsnivå til enhver tid er tilpasset det aktuelle trusselbilde. Tjenesten skal ikke være rettet mot den norske borgere. Etterretningstjenesten har stor teknisk/elektronisk kompetanse, og samarbeider i stor utstrekning med tjenester i andre land. Forsvarssjefen er under forsvarsministeren ansvarlig for etterretningstjenesten.

Sikkerhetstjenestens oppgave er defensiv. Formålet er å sikre opplysninger, materiell og personell mot fremmed etterretningsvirksomhet, sabotasje, undergravingsvirksomhet og terrorisme. Forsvarssjefen er ansvarlig for sikkerhetstjenesten i Forsvaret. Forsvarssjefen skal dessuten på forsvarsministerens vegne koordinere de forebyggende sikkerhetstiltak og kontrollere sikkerhetstilstanden i statsforvaltningen.

Også Politiets sikkerhetstjeneste skal verne mot fremmed etterretningsvirksomhet, infiltrasjon, sabotasje mv, men sikkerhetstjenestens oppgave er offensiv. Politiets sikkerhetstjeneste skal forebygge ved å skaffe seg kunnskap om trusselen, ved å motvirke denne, og ved strafforfølging når det begås straffbare handlinger.
Tidligere, den gang da det het Politiets Overvåkningstjeneste, var oppgavene regulert i en egen innstruks. Fra 1. januar 2002 ble oppgavene regulert av Politilovens § 17. Dagens oppgaver er skissert som følger:

I politiloven fastslås det at PST har til oppgave å forebygge og etterforske

1. Overtredelser av straffelovens kapittel 8 (forbrytelser mot statens sikkerhet og selvstendighet) og 9 (forbrytelser mot Norges statsforfatning og statsoverhode), lov om forsvarshemmeligheter og sikkerhetsloven

2. Ulovlig etterretningsvirksomhet

3. Spredning av masseødeleggelsesvåpen og av utstyr, materiale og teknologi for produksjon eller bruk av slike våpen

4. Overtredelser av bestemmelser i eller i medhold av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.m. og lov til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd eller annen lovgivning om tilsvarende særlige tiltak

5. Sabotasje og politisk motivert vold eller tvang. Åpen etterforskning i slike saker foretas likevel av det øvrige politi, med mindre annet bestemmes av overordnet myndighet.

Det er videre lovfestet at Den sentrale enhet i PST skal:

1. Utarbeide trusselvurderinger til bruk for politiske myndigheter

2. Samarbeide med andre lands politimyndigheter og sikkerhets- og etterretningstjenester

3. Foreta personkontroll til bruk ved sikkerhetsundersøkelser.