Samfunnsinformatikk
... mer enn bare Marx!

Pensum:

Kap. 4 IT, samfunnet
og lovverket
(Komp.)

IT og Arbeidsmiljøloven

Har du noengang lurt på hva loven sier om bruk av IT på jobben? Eller tenk deg at du er systemansvarlig og må kjenne til hva databrukerne har rett til å kreve i forhold til sin arbeidsplass. La oss se hva lovverket sier.

Arbeidsmiljøloven
I 1956 kom Lov om arbeidervern og gav for første gang arbeidstakere og arbeidsgivere en lov som regulerte rettigheter og plikter på arbeidsplassen. I 1977 trådde en ny lov i kraft som stillte strengere krav til arbeidsmiljøet og arbeidsgiverens ansvar for et godt arbeidsmiljø.

Denne loven ble siste gang endret i 1995, men i februar 2004 avla Arbeidslivslovutvalget forslag til nye endringer i lova. Les utvalgets innstilling og en tolkning av endringene. Lovendringen ble vedtatt i juni 2005, og loven skal tre i kraft i januar 2006.

Loven kan imidlertid bli endret på enkelte punkter i følge uttalelser fra den nye Rød-Grønne regjeringen.

En endring som alt har trådt i kraft er et nytt kapittel med forbud mot forskjellsbehandling. Du kan lese mer om dette på Arbeidstilsynets websider.

I hovedsak ser det ikke ut til at endringene direkte vil gripe inn i de deler av arbeidsmiljøloven vi som teknologer er interessert i, men i formålsparagrafen i dagens lov står det en målsetting om at arbeidsmiljøet skal ha en velferdsmessig standard i samsvar med den teknologiske og sosiale utviklingen i samfunnet. Utvalgets flertall foreslår at dette strykes, og at bedriftenes og arbeidstakernes behov sidestilles. Hvorvidt dette vil kunne skape problemer for arbeidstakerne i forhold til deres rettigheter ved innføring av ny teknologi vil være umulig å si, før endringene eventuelt blir vedtatt.

Den paragraf i Arbeidsmiljøloven som først og fremst angår oss er § 12. Denne bestemmelsen i loven setter krav til arbeidsgiver om tilrettelegging av arbeidet.

Paragrafens første punkt slår fast at:
"Teknologi, arbeidsorganisasjon, utførelse av arbeidet, arbeidstidsordninger og lønnssystemer skal legges opp slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller slik at deres mulighet for å vise aktsomhet og ivareta sikkerhetshensyn forringes. Nødvendige hjelpemidler for å hindre uheldige fysiske belastninger skal stilles til arbeidstakernes disposisjon. Arbeidstakerne skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden."

Her ser vi at ordet Teknologi er nevnt, men dette henspeiler seg ikke utelukkende på informasjonssystemer som sådanne, men er ment å dekke innføring av all teknologi. Likevel vil det også dekke vårt område, fordi en innføring av et informasjonssystem kan tenkes å medføre fysiske og psykiske belastninger for arbeidstakerne. En innføring av et rent IT-basert system for en bedrifts kontorpersonale vil f.eks. kunne føre til belastningsskader i håndledd, den såkalte "musesyken" eller i nakke og rygg på grunn av feil sittestilling, og problemer med øynene pga. for mye stirring på en dataskjerm.

Dersom arbeidstakerne ikke får tilstrekkelig opplæring i å bruke et databasert system, kan dette medføre psykiske problem i form av en følelse av utrygghet og liten selvtillit i forhold til arbeidet.

For å unngå at slike problemer oppstår, krever arbeidsmiljøloven videre i punkt 3,§ 12 at: "Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes orientert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet, herunder om planlagte endringer i slike systemer. De skal gis den opplæring som er nødvendig for å sette seg inn i systemene, og de skal være med på å utforme dem."

Opplæring og medvirkning er to nøkkelbegrep i dette punktet. I en innføringsfase av nye IT-systemer skal særlig de tillitsvalgte i tillegg til den opplæring som gis til samtlige berørte, gis tilstrekkelig innføring i generell datamaskinteknik. Videre skal de ha opplæring i prosjektarbeid og systemarbeid, slik at de kan delta aktivt i systemutformingen.For at både de tillitsvalgte og de øvrige arbeidstakere skal kunne sette seg inn i hva som skal skje, skal all informasjon om de aktuelle systemene gis i en oversiktlig form og i et språk som kan forstås av personer uten spesialkunnskap på området.

I tillegg til § 12 regulerer også § 9, pkt.1, 2.ledd bruken av IT på en arbeidsplass, i form av et krav om at det ved oppstilling og bruk av tekniske innretninger og utstyr skal det sørges for at arbeidstakerne ikke blir utsatt for uheldige belastninger ved støy,vibrasjon, ubekvem arbeidsstilling o.l.

I tillegg til selve arbeidsmiljøloven er det utarbeidet ulike forskrifter som ytterligere understreker de enkelte områder av loven. I denne sammenheng er Forskrift om arbeid ved dataskjerm, av 15.desember 1994 av interesse for oss. Forskriften understreker Arb.mil.l. § 12s krav om opplæring, i sitt kap. 6, § 12 der det står at "Alle arbeidstakere skal få nødvendig opplæring i bruk av dataskjermarbeidsplassen før de begynner med denne type arbeid, og hver gang arbeidsplassens utforming endres vesentlig. Opplæringen skal gis på et språk som arbeidstakerne forstår."

Forskriften tar ellers for seg krav til tilrettelegging og organisering av dataskjermarbeidsplasser, samt krav til arbeidsplassen som sådan, herunder skjerm, tastatur, arbeidsbord, arbeidsstol, belysning, støy, varme, stråling og fuktighet. Det settes også krav til særlige vernetiltak, som er definert som krav om oppfølging av arbeidstakers syn. Men like viktig for en som er ansvarlig for et IT-system i en virksomhet, er det at forskriften også definerer sitt virkeområde, og begrenser hvilke arbeidstakere som skal regnes inn under forskriften.

_________

Case 1: Nye briller til Marte Kirkerud og Harry Hansen

Ved Høgskolen i Lillevik er det 107 ansatte, hvorav 10 arbeider i administrasjonen.En av disse er Marte Kirkerud. Hun jobber med det nye databaserte økonomisystemet og sitter ved sin datamaskin hele dagen. Hun har klaget til personalsjefen over problemer med synet og hodepine når hun har sittet lenge ved dataskjermen. Personalsjefen sender saken over til IT-leder som tar en prat med Marte Kirkerud. Siden hun har sitt arbeide direkte knyttet til et datasystem vet IT-lederen at hun kommer inn under §1 i Forskrift om arbeid ved dataskjerm, som sier at "Denne forskrift gjelder for arbeidstakere, som jevnlig og under en betydelig del av sitt arbeide, utfører arbeid ved en dataskjerm." IT-leder tilbyr derfor Marte Kirkerud å ta en øyeundersøkelse og synsprøve på høgskolens regning. Dersom det er nødvendig vil høgskolen dekke utgifter til briller, iht kravet i forskriftens §11, pkt.4 - Utgifter knyttet til syns- og øyeundersøkelser samt til spesielle synskorigerende hjelpemidler som følge av denne paragraf, skal dekkes av arbeidsgiver.

Ved samme høgskole arbeider også Harry Hansen som idrettslærer. Han benytter sin datamaskin mest til e-post og teksbehandling. Også Harry Hansen klager over synet og vil ha dekket time hos optiker og nye briller.

IT-leder ser nærmere på forskriftens § 1:
"Denne forskrift gjelder for arbeidstakere, som jevnlig og under en betydelig del av sitt arbeide, utfører arbeid ved en dataskjerm."

Forskriften gjelder ikke:

-arbeid av tilfeldig og kortvarig karakter
-datautstyr innstallert på eller i transportmateriell, kjøretøyer og arbeidsmaskiner,
-datautstyr som først og fremst brukes av publikum
-bærbart datautstyr ved kortvarig, ikke permanent bruk,
-regnemaskiner, kassaapparater, vanlig utformede skrivemaskiner, og alt lignende utstyr som har en fremvisningsskjerm for data.

Skal Harry Hansen få dekket time hos optiker og eventuelle briller? Hva synes du? Tenk gjenom det, sjekk forskriften og veiledningen som er lenket opp nederst på denne siden og se om du finner et svar.

_________

I tillegg har Arbeidstilsynet gitt ut en "Veiledning om arbeid ved dataskjerm", som er ment å skulle være et hjelpemiddel for både arbeidsgiver og arbeidstaker og gi informasjon om hvordan arbeid ved en datamaskin kan planlegges og utformes slik at det oppfyller kravene i forskriften.

Dataavtalen mellom LO og NHO
I tillegg til arbeidsmiljøloven med forskrifter, har også LO og NHO har inngått en avtale som omfatter teknologi og systemer som brukes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet, samt systemer for lagring og bruk av persondata.

Første gang en slik avtale ble inngått var i 1974 ved Viking - Askim. I 1975 kom en avtale mellom LO og NHO, og mellom staten og de statsansatte. P.r. desember 1998/ januar 1999 var det fortsatt avtalen av 1975 som var gjeldende, men det vil muligens foreligge en ny avtale i løpet av 1999. Denne avtalen er på mange måter en utdypning og en understrekning av Arbeidsmiljølovens §12 om arbeidstakers rett til medvirkning og opplæring.

I tillegg har den et eget kapittel om persondata der det henvises til personloven, men der det samtidig understrekes at en innsamling, lagring, bearbeiding og bruk av slike data ikke skal skje uten saklig grunn og ut fra hensynet til bedriften. Etter avtalen skal bedriften kartlegge hvilke typer persondata som skal samles inn, lagres, bearbeides og brukes ved hjelp av IT. Samtidig skal arbeidsgiver i samarbeidd med de tillitsvalgte utarbeide instruks for lagring og bruk av persondata.

_________

Case 2: Adgangskontroll og videoovervåking ved Høgskolen i Lillevik.
Høgskolen i Lillevik ligger i en liten utkantkommune og har sjeldent vært plaget av innbrudd. Ledelsen er imidlertid redd for at dette bare er et spørsmål om tid og har kontaktet et firma med tanke på å innføre systemer for adgangskontroll og videoovervåking. IT-leder som også er sikkerhetsansvarlig ser på hvilke tekniske løsninger som er aktuelle.

Hun tar så kontakt med de ansattes fagforeninger for å høre deres syn på saken og innvolvere dem i det videre arbeidet, i tråd med arbeidsmiljølovens § 12. Hun tar også kontakt med Datatilsynet og får der vite at registre som opprettes i forbindelse med adgangskontroll er konsesjonspliktige dersom arbeidstakernes passeringer blir registrert.

Høgskolen i Lillevik søker Datatilsynet om konsesjon for et slikt register. Høgskolen i Lillevik ønsker også å innføre fjernsynsovervåking av personalrommet på nattestid, fra klokken 22.00 og til klokken 07.00. Begrunnelsen for det er at det på personalrommet henger en imponerende samling malerier som høgskolen har samlet gjennom 80 år, og som representerer store verdier.

I sitt møte med de ansattes organisasjoner henviser ledelsen, ved IT-leder, til Lov om Personregistre, kap 9a §37a der slik overvåking tillates dersom det er et særskilt behov for overvåking. Fagforeningene godtar dette, men forlanger at opptakene slettes etterhvert og ikke blir utlevert til noen, mm det er til politiet i forbindelse med innbrudd og tyveri av malerier. Fagforeningene forlanger også at det settes opp skilt som tydelig viser at fjernsynsovervåking foregår. Fagforeningene ønsker også at Høgskolen i Lillevik skal be Datatilsynet om en uttalelse om planene for fjernsynsovervåking.

Case 3: Lillevik Sveiseindustri a.s

Lillevik Sveiseindustri a.s. jobber med sveiseoppdrag innen skips og oljeplattform-bransjen. Bedriften har 60 ansatte fordelt på tre avdelinger, administrasjon, produksjon og lager.Ledelsen har i lengre tid ønsket å effektivisere lageret og administrasjonen,og har til slutt bestemt seg for å innføre IT som et hjelpemiddel for en slik effektivisering. Siden ledelsen ikke selv har kunnskaper om informasjonsteknologi leier de inn en konsulent fra Lillevik Data. I forbindelse med systemeringsarbeidet henviser konsulenten til arbeidsmiljølovens §12 og dataavtalen mellom LO og NHO, og ber om at de ansattes tillitsvalgte trekkes inn i arbeidet med utformingen av datasystemet, enten ved at samtlige tillitsvalgte er med eller at de ansatte velger en felles "datatillitsvalgt".

Konsulenten informerer så om at den eller de tillitsvalgte må få tilgang til all dokumentasjon og programmer, samt opplæring i system- og prosjektarbeid, og bruk av datasystemer. Konsulenten understreker også at det er i viktig i det videre arbeidet at ledelsen og den eller de tillitsvalgte på en lettforståelig måte informerer de ansatte om bruken av det nye datasystemet, og at det utformes planer for og gjennomføres opplæring i bruk av systemet for alle de aktuelle arbeidstakerne.

_________

En annen ting som er interessant for samfunnsinformatikere, er de ansattes rett til å gi beskjed om feil, mangler og ulovligheter i virksomheten i det offentlige rom. Les "Frykten gjennomsyrer Posten" og "Lojalitet", før du går videre.

I og med tilgjengeligheten av Internett skulle folk flest ha fått et kraftig verktøy for økt medbestemmelse og demokrati, eller er dette bare en utopi? Øker Internett muligheten for Whistleblowers til å kunne si i fra anonymt? Er en slik anonymitet, i motsetning til at ansatte går ut under fullt navn og med støtte fra sin fagforening (dersom de er organisert), nødvendig i dagens arbeidsliv? Hva gjør dette med arbeidstakeres deltakelse i den demokratiske samfunnsdebatt? Denne problemstillingen ser vi mer på i forelesningen IKT og politikk Del 3.

Da er vi kommet til veis ende i det vi kaller den "Juridiske søylen". I neste forelesning skal vi se på organisasjonsteori. Og forhåpentligvis vil du se at det er forbindelseslinjer mellom det juridiske og det organisasjonsmessige.